Benny Cruz x Garphyttan | Kunst møter friluftsliv

Benny Cruz x Garphyttan – Der kunst møter friluftsliv

Med byen som bakteppe og følelser som sitt uttrykksmiddel, skaper den New York-baserte tekstkunstneren Benny Cruz gripende verk som treffer dypt. Han er kjent for sin Gratitude-serie – håndskrevne budskap på T-banekart fra NYC – der han utforsker temaer som identitet, tilhørighet og menneskelig kontakt.

Vi satte oss ned med Benny for å snakke om kreativitet, takknemlighet og hvordan New York fortsatt former kunsten hans.

Hei Benny! For de som ikke kjenner deg – hvem er Benny Cruz, og hvordan har reisen din vært fram til nå?

Min reise som kunstner begynte for alvor i New York, selv om veien dit ikke var rett. Jeg gikk på kunstskole, men innså raskt at det ikke var noe for meg.

Jeg var lærling hos den avdøde chilenske kunstneren Alfredo Mosella.

Jeg gikk over fra figurativ maling til tekstbasert kunst, inspirert av ungdomstiden min da jeg pleide å tagge. Det skiftet hjalp meg å finne stemmen min. Da jeg sluttet å prøve å behage andre, begynte folk i New York å legge merke til meg. Det var da The Gratitude Series ble født – en måte å takke byen for at den så meg.

Kan du fortelle oss om kunsten din – hva inspirerer deg, og hva håper du å uttrykke gjennom verkene dine?

Det som inspirerer meg mest, er å uttrykke følelser gjennom kunst.
Hverdagslivet gir meg drivkraft – relasjoner, lengsel, glede, sorg og tilknytning.
New York, spesielt, føles som hjemme og spiller en stor rolle i hvem jeg er.

Jeg er også dypt inspirert av Mothermary, et tvillingsøsterpar som bygde opp livene sine på nytt i Brooklyn etter å ha forlatt en kult. For dem ble New York et symbol på frihet og fornyelse. De legemliggjør ånden av min egen gjenfødelse i NY.

Med tiden har jeg gjort mye indre arbeid rundt følelsesmessig trygghet, med støtte fra kvinner jeg stoler dypt på.

Kort sagt: Jeg skaper for å føle, for å hele, og for å være ekte. Arbeidene mine er rå, håndlagde og ufiltrerte – akkurat som meg.

Er det et spesielt materiale eller medium du ofte vender tilbake til? Og i så fall, hvorfor akkurat det?

Jeg jobber med tekst på mange ulike måter, men det som alltid er konstant, er ordene. Jeg bruker tusjer som Posca og Krink NYC, og noen ganger spraymaling – på papir, lerret, vegger, til og med kjøretøy.

Jeg lager også store papirklipp og installerer tydelige bokstaver i offentlige rom som kafeer og hoteller – ofte gjennom samarbeid.

Jeg trekkes mot disse rå, håndlagde metodene. De er uperfekte, energiske og ekte – akkurat som meg.

Hvordan reagerer kunsten din på stedet du befinner deg – enten det er i naturen eller i byen?

Omgivelsene mine former alltid den kreative prosessen. Hjemme bor jeg nær en skog og et lite fjell – rådyr, harer og skjærer er faste gjester. Det er stille og jordnært, det motsatte av New York.

I kontrast blir New York til atelieret mitt. Jeg jobber på steder som Wythe Hotel, som føles som et andre hjem, og til og med på t-banen, hvor jeg skisserer på hotellets brevpapir og noen ganger starter samtaler. Folk kjenner meg av og til igjen, noe som fortsatt føles uvirkelig – spesielt siden jeg er anonym tilbake i Europa.

"Jeg sikter så høyt at jeg stadig glemmer at jeg allerede lever drømmen min." – Benny Cruz

Hvilken rolle spiller naturen i livet ditt – er den et fristed, en inspirasjonskilde, eller noe helt annet?

Naturen er måten jeg lader opp på. Jeg kan bruke timer på å bare observere fugler – fuglesang påvirker meg virkelig. Ekorn dukker også ofte opp, noe som minner meg om New York.

I det siste har jeg tilbrakt mer tid på landsbygda siden sønnen min har begynt å interessere seg for fiske – noe jeg selv elsket som barn. Jeg tror han kanskje får meg tilbake til det igjen.

Føler du at det finnes en kobling mellom kunsten din og Garphyttans filosofi eller estetikk?

Absolutt. Jeg elsker skjortene fra Garphyttan – fargene, passformen, og spesielt de ekstra lommene til verktøyene mine. De passer meg både estetisk og funksjonelt.

Jeg pleier vanligvis å bruke merker som Carhartt eller WIP, som føles veldig “Brooklyn,” men Garphyttan gir meg den samme følelsen. Komfortabelt, allsidig og perfekt enten jeg jobber i New York, er ute i naturen eller på en jazzklubb. Akkurat som kunsten min – den passer inn overalt.

Hva er ditt favorittplagg fra Garphyttan – og hvorfor akkurat det?

Favorittplagget mitt er Garden Shirt – med de to store lommene på ryggen, som er perfekte for å bære T-banekart, teip og tusjer når jeg jobber i byen.

Jeg kjenner meg også sterkt igjen i Garphyttans fokus på friluftsliv. Jeg er alltid ute – enten det er i New York eller i Europa – og naturen er en del av hverdagen min. Jeg bryr meg dypt om klimaet, og derfor bruker jeg også papir fra Lessebo – en av verdens mest miljøvennlige produsenter. Jeg oppdaget dem gjennom det svenske byrået Live reklambyrå.

Hvis du kunne gi ett råd til noen som ønsker å følge lidenskapen sin – enten det gjelder kunst eller noe helt annet – hva ville det vært?

Jeg pleier egentlig ikke å gi råd – alles reise er forskjellig. Men jeg tror hindringer er der for å møtes og læres av. Ofte ser man ikke verdien før man har kommet seg gjennom. Så tøffe som de øyeblikkene kan være, hjelper de oss å vokse og finne styrke vi ikke visste at vi hadde.